Hvorfor jeg sitter

Jeg prøver og gir mitt beste å sitte to ganger hver dag i en time på puten for å gjøre nesten ingenting. Å kjenne pusten komme og gå gjennom nesa. Å kjenne kroppen som et vibrasjonelt felt. Det har blitt en veldig viktig del av dagen min og jeg kan kjenne fra konsentrasjonen, stemningen og klarheten min om jeg har satt eller ikke. Hva som skjer i disse timene ikke er lett å beskrive med ord men jeg kjenner at denne praksisen kan bli verdiful for en stor del av menneskene og derfor vil jeg dele mine erfaringer for å kanskje inspirere en eller to. Men også for å uttryke meg selv, det som foregår når jeg gjør ikke mer eller mindre enn å observere meg selv. Hvordan det føles å bli kjent med meg selv. Det som høres litt patetisk og gammeldags ut, litt som hippie og India, er mye mer enn det og verdt å utforske for enhver selv.

Første gang jeg ble kjent med Vipassana meditasjon var jeg i Australia for å besøke min daværende kjæreste. Jeg tok kurset helt i begynnelsen av reisen i nærheten av Sydney i de såkalte blå fjellene og etterpå så dro vi opp till Queensland for å jobbe i regnsskogen og feire jul og nyttårsaften der.

Verden min ble snudd rundt. Livet mitt var ikke det samme, men det var for ingen å se på utsiden. Noe ble sparken inni meg, noe som driver meg fremdeles og som gjør at jeg sitter og observerer meg selv hver dag. Teknikken selv kan ikke jeg beskrive her, det hadde tatt for mye falske ord og det trenges faktisk den levende erfaringen av et 10-dagers kurs for å skjønne hva som skjer.

Jeg leter ikke lenger, jeg vet nå hva livets fyrverkeri består av og hvordan man kan ta og lytte de for seg. Det er ikke lett gjort men så veldig verdt det. Selvfølgelig kan en ta narkotika eller drikke litt øl og vin og føle seg helt fint. Men langsiktig er dette ikke.

Jeg sitter og isolerer meg dermed for å være mer sosial etterpå. For å se mennesket for hva det er når det står foran meg. Jeg har mer medfølelse og noe sprer seg i meg som jeg vil kalle helhetlig kjærlighet. Det er ikke kjærligheten som om man er forelsket, eller ser sitt eget barn og hus. Det er mer som en kjærlighet for alt uten grunn. Uten betingelse, uten grenser. Å observere meg selv betyr også å bli kjent med mine sorg, min smerte, mitt sinne og min angst. Å sitte selv om det ikke er gøy eller lett eller avslappet betyr å få se sider av meg selv jeg vanligvis hjemmer eller bortleder meg fra. Sinne, svake, sorgfulle, mørke, lystfulle, fortvilte, barnslige sider. Det hjelper meg å forstå andre sine vanskelige sider og jeg blir full av forståelse, medfølelse og kjærlighet. Først er det viktig å få meg en sånn forståelse for meg selv og etter det kan det spre seg utover andre. Men det er ikke så raskt gjort, for jeg er utolmodig og strikt med meg selv, har høye forventninger og vil hva jeg vil. Jeg synes det er vanskelig å la gå og bare stole på livet selv. Å sitte hver dag hjelper å sifte gjennom tankene mine, å se hvor mye jeg oppholder meg med miner fra fortiden eller ønsker og bekymringer om framtiden. Å ikke holde meg fast ved tankene og la de gå forbi som skyer. Selvsagt er ikke det alltid mulig men etter litt tid og fokus kan det hende at jeg sitter og føler meg tom og full samtidig. Tom av sorg og frustrasjon og full av glede, fred og kjærlighet. Å leve i øyeblikket er noe vi hører hele tiden og leser på bøker, kalendere og cheesy postkort. Men om det skal lykkes ta det til ganske mye timer med observasjon av selvet.

Jeg kan sitte nesten overalt, helst på et kjolig, roligt rom med pute under rumpa og teppe rundt skuldrene. Jeg tar alarmen på en time og lukker øyne. I det øyeblikket har jeg ofte lyst å stå opp igjen men jeg gjør ikke det for jeg vet hvor glad jeg blir når jeg har klart å sitte stille i en hel time. Idag flyttet jeg til byen Berlin. En av grunnene er at lillesøstrene mine bor her. En annen stor grunn er at det finnes en stor gruppe med Vipassana mediterende her som treffer hverandre hver dag, hver kveld på to forskjellige steder i byen. Jeg hadde aldri trodd at noe kommer til å bli samtidig så fritt og knytende for meg som Vipassana. Det finnes få ting, nesten ingenting som er så viktig for meg. Å sitte og skrive er kanskje de to viktigste ting i mitt liv. Å bevege meg, spise godt og treffe mine venner er også viktig, men det er bare det som følger når jeg har ryddet opp i hodet mitt som er alltid full med bilder, ideer, visjoner, minner, sorg, håp og så videre. Når jeg har satt kan jeg skrive fokussert og klart, når jeg har gjort det har jeg hodet fritt for å gå en tur eller gjør yoga eller danse, høre på musikk og bare slappe av. Jeg tegner også og maler, jeg oppfinner ting og tang, elsker å snakke med folk om filosofi, samfunnet, universet, emosjoner og lignende. Men alt det kreative arbeid krever et klart hode og ånd. Derfor sitter jeg. Med ingenting. Ingen musikk, ingen anledelser, ingen komfort, ingenting å konsumere og ingenting å bortlede meg med. Hvis en vil være frisk, inspirert og glad uten betingelser, så er det eneste den kan gjøre å frita ånden.

 

PRESSEKONTAKT

PM-International Norge AS
Inger Sverresson

Mustad Næringspark, Raufossvegen 40, bygn 121
N-2821 Gjøvik

Website: https://www.pm-international.com/no/
E-Mail : service@pm-international.no
Telefon: +47 62 35 70 70